Hjemmefremstilling av vin Hjem

Hjemmefremstilling av vin

Innhold

Å legge vin -
en hyggelig hobby

Får man virkelig
den riktige vintypen

Hva De bør gjøre -
innen De begynner

Utstyr og tilbehør

Råvarer til vinrlegging

Hjelpe- og tilsetningsstoffer

Hva man gjør og
hvordan man gjør det

Fruktbehandling

Hvordan man selv
beregner oppskrifter

Fremstillingen

Vinsykdommer og feil

Etterbehandling av vinen

Oechslegrader hvor vinen smaker best

Smaksekstrakter

Fremgangsmåle ved tilsmaking

Hva man også
kan bruke sin vin til

Oppskrifter

Oversikt frukt - vintyper m m

Oversikt over torkede
frukter til vinlegging

Å legge vin - en hyggelig hobby
Siden jeg for tjue år siden for alvor begynte å fatte interesse for. faget fruktvin og hjemmebrygg, har det skjedd en stor utvikling på dette feltet. I dag har det nesten karakter av industri. Fra å være noe som bare noen få tussete mennesker holdt på med i fruktsesongen et par måneder i året, er det i dag ca. hver 5. husstand som brygger eller har prøvd å brygge.

Får man virkelig den riktige vintypen
Vintypen vil i høy grad avhenge både av fruktvalg og av en rekke andre forhold som jeg skal forsøke å belyse nærmere i de forskjellige avsnittene i boka. Rødvin skal naturligvis være rød og ha de egenskapene som vi forbinder betegnelsen "rødvin" med. Det blir laget rødvin i Australia, Frankrike, USA og andre steder i verden av forskjellige druesorter som er med på å gi variasjoner i smak og farge, men de kalles alle rødvin. Frikadeller kan jo også være meget forskjellige og likevel være like velsmakende.

Hva De bør gjøre - innen De begynner
Når De har funnet den oppskriften som De vil prøve, så skriv opp det som skal brukes. Se etter at det utstyret som skal brukes er rent og i orden, og noter hva som skal kjøpes. Det er alltid så ergerlig å stå lørdag ettermiddag og mangle noe når man har gått i gang. Lag eventuelt en bruksanvisning eller en kjøreplan slik at De husker å tilsette alt og få det i den riktige i rekkefølge.

Utstyr og tilbehør
Utvalget av utstyr til husbryggeri behøver ikke være stort: 1 ballong på 25 I, 1 hette med plass til gjærlås og en hevert til, omstikking og tapping er det nødvendigste. Med dette utstyret og et ferdig vinsett er det første brygg ikke særlig innviklet å ta fatt på. Ut over dette enkle utstyret finnes det en del andre nyttige hjelpemidler. Jeg vil ta med noen tips om hvordan de skal brukes, slik at De selv kan velge ut det De kan få brok for .

Råvarer til vinrlegging
Vinleggerens muligheter for å kombinere fruktoppskrifter blir bare begrenset av tid. Utvalget og mulighetene for å eksperimentere er uante, så jeg vil her bare omtale de mest nærliggende og alminnelige i tillegg til noen varianter av frukt og bær, som har gitt spennende og gode resultater. Frukt og bær skal naturligvis være modne og gode, og kapittel Fruktbehandling omhandler hvordan de bør behandles.

Hjelpe- og tilsetningsstoffer
Til en viss grad er det nødvendig å bruke hjelpestoffer og tilsetningsstoffer ved fremstilling av vin. De er utviklet for forskjellige formål i fremstillingsprosessen og skal være med på å danne et godt ferdig produkt.

Hva man gjør og hvordan man gjør det
Fremgangsmåten når man starter med en ballong er litt forskjellig alt etter om det er snakk om frisk frukt eller saft, eller en kombinasjon.
For å gjøre det hele mer oversiktlig, er teksten innskrenket til telegramstil og forsynt med henvisninger til de avsnittene i boken som forteller mer utførlig om de enkelte delene av utstyret og de forskjellige tilsetningsstoffene.

Fruktbehandling
Frukten skylles godt i varmt vann og renses for skurvflekker, blomst og stilker, og skjæres i passende små stykker. Epler o.a. behøver ikke å være skrellet, og kjerner kan godt være igjen. Epler deler man lettest med en epledeler (fåes hos de fleste jernvarehandlere). Etter massegjæring bare en avsiling + en etterskylling av fruktmassen.

Hvordan man selv beregner oppskrifter
Selv om det er mange oppskrifter i denne boka, kunne det tenkes at man selv fikk Iyst til å prøve å sette sammen en oppskrift. Det er tre ting som er viktig: Bruk ikke for lite frukt, de skal være riktig syrepromille og sukker nok til den ønskede alkoholprosent.

Fremstillingen
I det foregående avsnittet er det beskrevet forskjellige fremgangsmåter for å sette i gang en ballong vin. Hensikten er å oppnå en så kort fremstillingstid at det også kan bli tid til lagring før vinen drikkes. Den lille ekstra tid man bruker på en ombyggelig igangsetting, kommer neste alltid igjen i form av en bedre vin og nedsatt risiko for feil i vinen.

Vinsykdommer og feil
Mugg er nok den vanligste "sykdommen", og - hvis galt skal være - ikke den verste. Mugg danner seg som hvite eller grønnlige flekker på overflaten. Ved å stikke et rør fra heverten ned i ballongen kan man få en muggkoloni til å klebe seg fast på røret, og på den måten trekke den opp. Hvis det er mugg på frukten eller fruktmassen, fjernes den med en kniv eller en skje.

Etterbehandling av vinen
I hele den prosessen det er å legge vin, er det egentlig her kunsten ligger. På dette tidspunktet før vinen tappes på flasker, har man mulighet for å "forme" vinen og tilpasse den slik at den blir akkurat "husets årgang".

Oechslegrader hvor vinen smaker best
Likørglukose er enda bedre enn sukker. Den søter mindre enn sukker, men gir vinen mer fylde. Benytt 2,5 ganger så mye likørglukose som sukker (obs: I vekt). Likørglukose er tyktflytende og selges i flasker på 1 liter.

Smaksekstrakter
De oppløsningene som nevnes her, bør brukes med forsiktighet til man har prøvd seg litt fram.

Fremgangsmåle ved tilsmaking
Her vil det være praktisk med noen få hjelpemidler: Små begre - evt. plastmåleglass for medisiner- 1 pipette og et 100 ml måleglass.
Man tar fra 1 I vin til prøving, og tilsmakingen skjer i nevnte rekkefølge: Syre, glyserin, sukker. Det som ikke mangler, blir selvfølgelig utelatt.

Hva man også kan bruke sin vin til
Man behøver ikke alltid drikke en vin slik den fremtrer når gjæringen er avsluttet At vin ikke brukes mer som krydder i matlaging enn hva tilfellet er, skyldes sikkert prisen. Mulighetene er tallrike, og derfor vil jeg her påpeke noen forskjellige måter a bruke vin på - for a hjelpe fantasien litt på glid.

Oppskrifter
Oppskriftene på de følgende sidene er delt i to avsnitt. Nr 1-126 er oppgitt i 10- liters porsjoner. Dette gjøres for å forenkle blandingen av frukter. F.eks. er 25 liter 1 x nr 92 samt 1 1/2 x nr 94. Det finnes mange muligheter.
Oppskriftene nr. 127&endash;162 er blandingsoppskrifter på 25 liter, sammensatt etter årstidens frukter, og de er bare til å følge.

Oversikt frukt - vintyper m m
Skjemaene på de følgende 4 sider skulle gi en god oversikt over de fleste av dem fruktsortene som er omtalt i oppskriftene, hva de egner seg til, når de har høysesong, og hva de inneholder.

Oversikt over torkede frukter til vinberedning
Om fruktene blandes, skal det skje i overensstemmelse med oppskriften, f. eks. om man blander 2 sorter frukt kan man legge sammen 2 halve porsjoner eller ta 1/3 av den ene og 2/3 av den andre osv.
Kompletter gjerne også fersk frukt, saft, ferdige vinsatser mm med tørket frukt.


© 2004 Kjeld Erlandsen, Köpenhamn, Danmark och
Gert Strand, Malmö, Sverige