Hjemmefremstilling av vin Hjem

Vinsykdommer og feil, side 1

	Innhold Sitemap Å legge vin - en hyggelig hobby Får man virkelig den riktige vintypen Hva De bør gjøre - innen De begynner Utstyr og tilbehør Råvarer til vinrlegging Hjelpe- og tilsetningsstoffer Hva man gjør og hvordan man gjør det Fruktbehandling Hvordan man selv beregner oppskrifter Fremstillingen Vinsykdommer og feil Etterbehandling av vinen Oechslegrader hvor vinen smaker best Smaksekstrakter Fremgangsmåle ved tilsmaking Hva man også kan bruke sin vin til Oppskrifter Oversikt frukt - vintyper m m Oversikt over torkede frukter til vinlegging	Mugg Mugg er nok den vanligste "sykdommen", og - hvis galt skal være - ikke den verste. Mugg danner seg som hvite eller grønnlige flekker på overflaten. Ved å stikke et rør fra heverten ned i ballongen kan man få en muggkoloni til å klebe seg fast på røret, og på den måten trekke den opp. Hvis det er mugg på frukten eller fruktmassen, fjernes den med en kniv eller en skje. Mugg liker ikke karbondioksyd, og ved gjæring er det ikke store sjanser for vekst. En lett svovling vil være nyttig. Mugg kommer ikke fra vinen, men er en luftinfeksjon; og særlig om høsten er det mange kimer i luften. La ikke vin eller frukt stå udekket i et støvfullt lokale. Bitter og misfarget vin Bitter smak oppstår nesten alltid i vinen når den har stått i ro et par måneder. Et symptom er en mørkere farge eller grumset utseende. Noen frukter inneholder en del oksydaser. Dette ser man f.eks. på et skrellet eple, som blir brunt når det får ligge en stund. Fargen på vinen blir Iysere eller klarere igjen hvis man tilsetter svovel og smaken forandrer seg fort. I særlig stygge tilfeller tilsettes 2 g svovel pr. 5.l, og vinen står en ukes tid før den has på flaske. Slimdannelser 1. Pektinklumper (= gele) kan dannes når man bruker svært pektinrik frukt, f.eks. solbær og rips, umodne stikkelsbær og epler. Tilsett ballongen en pakke enzymklaringsmiddel oppløst i litt vin, og klumpene vil oppløse seg fort når man ryster jevnlig. Gjæringsaktiviteten vil få et kort oppsving. 2. Den andre formen skyldes mangel på syre i mosten. Slimbakterier danner kolonier i lange tråder. Sitronsyre eller vinsyre får hurtig bukt med slimkoloniene. Et par dager etter syretilsettingen må man svovle vinen lett. Gjærsopphinne Gjærsopphinne (Sacch. Hansenula) viser seg som en støvet hinne på vinens overflate. Den dannes lett på vin som man selv tapper av. Infeksjonen kommer med det støvet som suges ned i ballongen sammen med luften når man tapper, eller fra en dårlig rengjort hevert. Gjærsopphinne ødelegger vinen meget fort. Den lever av alkohol som den spalter til karbondioksyd, smørsyre og propionsyre. Det ses ikke som gjæring, men skjer bare. Vinen får en vammel og ubehagelig lukt og blir flat og karakterløs. Hvis man oppdager infeksjonen på et tidlig tidspunkt, skal vinen omstikkes. Stopp når overflaten er 3-4 cm fra hevertens munning, da gjærsopphinnens sporer vokser 1-2 cm ned under vinens overflate. Svovl vinen med 1/2 g svovel pr. 5 l og tapp den på flasker, gjerne gjennom en sterilfilterplate. Vinens smak og holdbarhet er ikke god, så den bør ikke lagres lenge. Vask grundig alle redskaper som har vært i forbindelse med en infisert vin, da gjærsopphinne er meget smittsomt. Det gjøres med en Glassrens eller en kraftig kloraminoppløsning.   Till Butylacetat, Eddiker och Vinen gjærer ikke trykk hær Forrige Neste
		© 2004 Kjeld Erlandsen, Köpenhamn, Danmark och Gert Strand, Malmö, Sverige