Innhold Mugg Mugg liker ikke
karbondioksyd, og ved gjæring er det ikke store
sjanser for vekst. En lett svovling vil være nyttig.
Mugg kommer ikke fra vinen, men er en luftinfeksjon; og
særlig om høsten er det mange kimer i luften.
La ikke vin eller frukt stå udekket i et
støvfullt lokale. Bitter og misfarget
vin Slimdannelser 2.
Den andre formen
skyldes mangel på syre i mosten. Slimbakterier danner
kolonier i lange tråder. Sitronsyre eller vinsyre
får hurtig bukt med slimkoloniene. Et par dager etter
syretilsettingen må man svovle vinen lett. Gjærsopphinne Gjærsopphinne
ødelegger vinen meget fort. Den lever av alkohol som
den spalter til karbondioksyd, smørsyre og
propionsyre. Det ses ikke som gjæring, men skjer bare.
Vinen får en vammel og ubehagelig lukt og blir flat og
karakterløs. Hvis man oppdager infeksjonen på
et tidlig tidspunkt, skal vinen omstikkes. Stopp når
overflaten er 3-4 cm fra hevertens munning, da
gjærsopphinnens sporer vokser 1-2 cm ned under vinens
overflate. Svovl vinen med 1/2 g svovel pr. 5 l og tapp den
på flasker, gjerne gjennom en sterilfilterplate.
Vinens smak og holdbarhet er ikke god, så den
bør ikke lagres lenge. Vask grundig alle redskaper
som har vært i forbindelse med en infisert vin, da
gjærsopphinne er meget smittsomt. Det gjøres
med en Glassrens eller en kraftig
kloraminoppløsning. Till Butylacetat, Eddiker
och Vinen gjærer ikke
Mugg er nok den
vanligste "sykdommen", og - hvis galt skal være - ikke
den verste. Mugg danner seg som hvite eller grønnlige
flekker på overflaten. Ved å stikke et
rør fra heverten ned i ballongen kan man få en
muggkoloni til å klebe seg fast på røret,
og på den måten trekke den opp. Hvis det er mugg
på frukten eller fruktmassen, fjernes den med en kniv
eller en skje.
Bitter smak
oppstår nesten alltid i vinen når den har
stått i ro et par måneder. Et symptom er en
mørkere farge eller grumset utseende. Noen frukter
inneholder en del oksydaser. Dette ser man f.eks. på
et skrellet eple, som blir brunt når det får
ligge en stund. Fargen på vinen blir Iysere eller
klarere igjen hvis man tilsetter svovel og smaken forandrer
seg fort. I særlig stygge tilfeller tilsettes 2 g
svovel pr. 5.l, og vinen står en ukes tid før
den has på flaske.
1. Pektinklumper (=
gele) kan dannes når man bruker svært pektinrik
frukt, f.eks. solbær og rips, umodne stikkelsbær
og epler. Tilsett ballongen en pakke enzymklaringsmiddel
oppløst i litt vin, og klumpene vil oppløse
seg fort når man ryster jevnlig.
Gjæringsaktiviteten vil få et kort
oppsving.
Gjærsopphinne
(Sacch. Hansenula) viser seg som en støvet hinne
på vinens overflate. Den dannes lett på vin som
man selv tapper av. Infeksjonen kommer med det støvet
som suges ned i ballongen sammen med luften når man
tapper, eller fra en dårlig rengjort
hevert.
trykk
hær
© 2004 Kjeld Erlandsen,
Köpenhamn, Danmark och
Gert Strand, Malmö, Sverige