Hjemmefremstilling av vin Hjem

Hjelpe- og tilsetningsstoffer

	Innhold Sitemap Å legge vin - en hyggelig hobby Får man virkelig den riktige vintypen Hva De bør gjøre - innen De begynner Utstyr og tilbehør Råvarer til vinlegging Hjelpe- og tilsetningsstoffer Hva man gjør og hvordan man gjør det Fruktbehandling Hvordan man selv beregner oppskrifter Fremstillingen Vinsykdommer og feil Etterbehandling av vinen Oechslegrader hvor vinen smaker best Smaksekstrakter Fremgangsmåle ved tilsmaking Hva man også kan bruke sin vin til Oppskrifter Oversikt frukt - vintyper m m Oversikt over torkede frukter til vinberedning	Svovel Kaliumpyrosulfitt, E 224 ifølge listen over godkjente tilsetningsstoffer, danner svovelsyrling, SO2, hvis den tilsettes syreholdig vin. I ren form lukter svovelsyrling stikkende. Blant vinsettere kalles kaliumpyrosulfitt og tilsetning av dette henholdsvis for svovel og svovling av vin. Svovling av vin diskuteres mye, og en del unnlater å svovle vinen (dessverre). Vanskeligheten består i å gi en ufeilbarlig veiledning og dosering for bruken av det. Når det misbrukes, kan det gi noen durabelige tømmermenn og sure oppstøt. Svovel brukes ved fremstilling av kvalitetsvin, både rød og hvit, for å beskytte farge, duft og smaksstoffer. Innholdet av SO2, som er den aktive delen av svovel, er viktig. Det må ikke være for høyt, men skal være tilstrekkelig. En god hvitvin inneholder 10&endash;15 mg/l SO2, og maksimum 20&endash;25 mg/l. Rødvin som man ønsker å lagre lenge, kanskje 2-4 år, inneholder 25&endash;40 mg/l. I billige konsumviner er innholdet dessverre ofte mye høyere, 60&endash;80 mg/l, og dette kan føre til ubehag når det kommer i forbindelse med bl.a. kaliumsorbat og andre syrer. SO2 er flyktig, og det er bl.a. for at svovelsyrlingen skal fordampe at en god rødvin skal åpnes noen timer før den skal drikkes. Prøv å følge den duftforandring som skjer. Svovel skal ikke brukes til å stanse en gjæring med. Det har man ofte gjort, og dermed er innholdet av SO2 i den ferdige vinen blitt altfor høyt. Om man dessuten drikker vinen for fort etter den er tappet på flasker, så oppstår skavankene. Når man bruker friske bær og frukter, er forbruket av svovel f større enn når man bruker saft. Ved f.eks. massegjæring; tilsetter man 1/2 g pr.101iter fruktmasse.1 -2 g pr. 25 liter ved a første omtapping. Ved tapping på flasker: Lagringstid 3-6 måneder 1-1 1/2 g pr. 25 I. Lagringstid 6-12 måneder 2-3 g pr. 25 I. Skal vinen drikkes umiddelbart, og det kan jo hende, brukes 1 /2-1 g pr. 25 I ved tapping (info trykk her). En tilsetning av 1 g kaliumpyrosulfitt gir ca.575 mg SO2. Når det tilsettes, vil en del av oksydasestoffene reagere med svovelet og forbrukes straks. Ved lagring vil SO2 bli nedbrutt etter hvert, og når det er oppbrukt, begynner vinen å bli mørkere og endre smak. Dette er lett å se på Iyse viner, særlig av epler (info, Bittert og misfarget vin, trykk her). Vil man fjerne svovel i en vin som har for høyt svovelinnhold, skal man trekke opp flasken 2-4 timer før den skal serveres, helle vinen langsomt på en karaffel og la den stå til den skal serveres. Er karaffelen varmet i varmt vann, vil fordampingen skje meget lett. Svovelinnholdet i vin kan måles med sufacor. Det som er av størst interesse, er måling av fritt SO2. Man trenger to måleglass og to forskjellige reagenser. Måleglass (I) har to skalaer, en for syre og en som måler mg/ SO2 pr. I. Det andre måleglasset (II) er til bestemmelse av den totale svoveltilsetningen.   Innholdsfortegnelse for Hjelpe- og tilsetningsstoffer Vingjær Svovel Tanningelatin Flytende gjær Gjærstoppingsmiddel Kiselsyregelatin Torrgjær Natriumbenzoat Ekspressklaring Næringssalt Klaring av vin Polyklar AT Enzymer Agar Agar Bentonitt Syre Forrige Neste
		© 2004 Kjeld Erlandsen, Köpenhamn, Danmark och Gert Strand, Malmö, Sverige