Hjemmefremstilling av vin Hjem

Vinsykdommer og feil, side 2

	Innhold Sitemap Å legge vin - en hyggelig hobby Får man virkelig den riktige vintypen Hva De bør gjøre - innen De begynner Utstyr og tilbehør Råvarer til vinrlegging Hjelpe- og tilsetningsstoffer Hva man gjør og hvordan man gjør det Fruktbehandling Hvordan man selv beregner oppskrifter Fremstillingen Vinsykdommer og feil Etterbehandling av vinen Oechslegrader hvor vinen smaker best Smaksekstrakter Fremgangsmåle ved tilsmaking Hva man også kan bruke sin vin til Oppskrifter Oversikt frukt - vintyper m m Oversikt over torkede frukter til vinberedning	Butylacetat Manglende svovling kan føre til dannelse av butylacetat, som er en forbindelse av butylalkohol og eddiksyre. Butylalkohol er en tung fuselolje som lett dannes av stivelse fra f.eks. ris og rug. Den dufter sterkt, og brukes bl.a. i parfymeindustrien. Butylacetat kan minne noe om tynner, skarp og søtlig, og smaker lett brennende. Dette er lett å forveksle med høyt alkoholinnhold. Hvis man drikker vin med butylacetat i, kan man få noen kraftige tømmermenn dagen derpå. Det kan hjelpe litt å tilsette 10 g polyklar (før info trykk hær) pr. 25 l. Eddiker Eddikbakteriene spres av de små "bananfluene" som ofte viser seg når man tilbereder frukt. Risikoen for eddikutvikling er størst ved høy temperatur og i usvovlet vin. Pass på at vinen ikke står ubeskyttet med for stor overflate. Man kan forsøke å tilsette 5 g renset kritt pr. 25 l i en infisert vin, men resultatet blir sjelden riktig godt. Vinen gjærer ikke Som oftest er det bare noe det kan se ut som, vinen gjærer egentlig så bra som overhodet mulig. Vinen gjærer i et kar, ofte en plastbunke, med gjenger på halsen. Utenpå gjengene har man satt et gjæringslokk eller en gummihette (før info trykk hær). Om man legger øret inntil og hører i åpningen, høres det ut som et mineralvann, om man rister, skummer det. Dette er sikre tegn på at vinen gjærer. Kullsyren siver ut gjennom gjengene og lokket eller hetten, den sikreste måten å unngå dette på er å benytte en gummipropp som trykkes ned i karets hals. Vet man ikke hvor langt gjæringen har kommet, kan dette kontrolleres med en Oechslevekt (før info trykk hær). Uteblitt gjæring kan avhenge av for høyt sukkerinnhold i saften, mange vingjærer, først og fremst flytende - kan ikke gjære over 75° Oechsle (før info trykk hær). Da tar man i tilfelle 1 liter vin og blander med 1 liter kokt vann som er avkjølt til 25 °C og som er helt en del ganger mellom to kar (syresetting). I løpet av 1-2 dager starter gjæringen, la det gjære et par dager, tilsett ytterligere 1 liter saft osv. Når 4 liter er i god gjæring, hell dette på vinen som begynner å gjære i løpet av 1-3 døgn. For lav temperatur - under 1 8 °C - hindrer også vinen i å gjære. Så fort vinen får riktig temperatur begynner den å gjære igjen. Det er unødvendig å tilsette ny vingjær. En fin måte å få i gang gjæringen på, er å plassere gjærkaret i en balje med lunkent vann 30-32 °C, og la det stå noen timer til gjæringen har kommet ordentlig i gang. For lav temperatur kan dessuten oppstå ved at vinen står på et kaldt gulv eller er utsatt for trekk - til tross for at rommet ellers er tilstrekkelig oppvarmet. Svak eller død vingjær kan ikke påbegynne en vingjæring. Flytende vingjær skal alltid settes i gang i forveien. Da kan man samtidig kontrollere at vingjæren fungerer.  Tørr vingjær er som regel sterk og aktiv. Både flytende og tørr vingjær dør ved 35 °C, så om man tilsetter gjæren i en for varm fruktmasse eller saft, er det umulig å få vinen til å gjære. Man må tilsette ny gjær. Det er vel så viktig å ikke ha for varmt vann når man løser opp tørrgjær (før info trykk hær). Benytt helst termometer (før info trykk hær).     Til Mugg, Bitter og misfarget vin, Slimdannelser och Gjærsopphinne trykk hær Forrige Neste
		© 2004 Kjeld Erlandsen, Köpenhamn, Danmark och Gert Strand, Malmö, Sverige